Pachliopta pandiyana, the Malabar rose,[3] is a swallowtail butterfly belonging to the genus Pachliopta, the roses or red-bodied swallowtails.[3][4][5]
It is an important endemic butterfly of south India.[3][5]
This was earlier considered a race of Pachliopta jophon found in Sri Lanka.
Race pandiyanus, Moore. "Though closely allied to A. jophon gray, this species is constantly different in pattern. The white colour of the forewings is much more extended, especially in the apical region, but also more shaded with black scales; the internervular black streaks between the median nervures (veins 4-6) are much longer, the white linear markings, in the cell reach the discocellular veinlets. On the hindwing the last discal white spot reaches mostly to the submedian nervure (vein 1), the anterior one is very large in the male, small or divided into two spots, or obliterated in the female...". (Rothschild, quoted in Bingham)[6][7][8]
It resembles the common rose (Pachliopta aristolochiae) from which it can be differentiated by the much larger white patch on its hindwings.
Southern India. The butterfly does not associate much with the common rose, which it resembles. On the western slopes of the Nilgiris and elsewhere on the Western Ghats, the Malabar rose entirely displaces that most abundant butterfly.
It is uncommon, but not considered to be threatened as a species. The species is locally common in the Western Ghats.
This butterfly is confined to the wet jungles of southern India and the Western Ghats, between 1,000 and 3,000 feet (300 and 910 m).
The flight of this butterfly resembles that of the common rose (Pachliopta aristolochiae). Early in the morning till about 10 am, it keeps low and feeds from flowers, usually those of the Lantana. Later in the day it flies high and is difficult to capture.
Appears to be single-brooded and is most common in September and October.
The larval food plant is Thottea siliquosa (Aristolochiaceae).[10]
One or more of the preceding sentences incorporates text from this source, which is in the public domain: Rothschild, Lionel Walter (1895). Novitates Zoologicae. Vol. II. A revision of the Papilios of the eastern hemisphere, exclusive of Africa. London: Natural History Museum at Tring. p. 234. Pachliopta pandiyana, the Malabar rose, is a swallowtail butterfly belonging to the genus Pachliopta, the roses or red-bodied swallowtails.
It is an important endemic butterfly of south India.
Pachliopta pandiyana es una especie de lepidóptero de la familia Papilionidae,[1] endémica de India del Sur.[2]
Pachliopta pandiyana es una especie de lepidóptero de la familia Papilionidae, endémica de India del Sur.
Pachliopta pandiyana is een vlinder uit de familie van de pages (Papilionidae).[1] De wetenschappelijke naam van de soort is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1881 door Frederic Moore.
Bronnen, noten en/of referenties
Pachliopta pandiyana er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i India.
Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.
Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.
Pachliopta pandiyana tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Pachliopta pandiyana er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i India.
Bướm hoa hồng[2] (Atrophaneura (Pachliopta) pandiyana) là một loài bướm ngày thuộc họ Papilionidae, chi Atrophaneura. Nó giống với loài Atrophaneura aristolochiae nhưng khác ở chỗ nó có đốm trắng lớn hơn ở cánh sau.
Nó là loài đặc hữu của Ấn Độ.
Ấu trùng loài bướm này ăn Thottea siliquosa (Aristolochiaceae).
Bài viết liên quan đến Họ Bướm phượng này vẫn còn sơ khai. Bạn có thể giúp Wikipedia bằng cách mở rộng nội dung để bài được hoàn chỉnh hơn. Bướm hoa hồng (Atrophaneura (Pachliopta) pandiyana) là một loài bướm ngày thuộc họ Papilionidae, chi Atrophaneura. Nó giống với loài Atrophaneura aristolochiae nhưng khác ở chỗ nó có đốm trắng lớn hơn ở cánh sau.
Nó là loài đặc hữu của Ấn Độ.
Ấu trùng loài bướm này ăn Thottea siliquosa (Aristolochiaceae).
Pachliopta pandiyana (Moore, 1881)
Синонимы
Атрофанеура пандияна[1] (лат. Pachliopta pandiyana) — бабочка семейства парусников.
Эндемик Южной Индии, населяет тропические леса на высоте от 300 до 900 метров над уровнем моря. Кормовое растение гусениц — Thottea siliquosa (Aristolochiaceae).
Внесён в перечень чешуекрылых экспорт, реэкспорт и импорт которых регулируется в соответствии с Конвенцией о международной торговле видами дикой фауны и флоры, находящимися под угрозой исчезновения (СИТЕС)[1].
Атрофанеура пандияна (лат. Pachliopta pandiyana) — бабочка семейства парусников.
印度曙鳳蝶（学名：Atrophaneura pandiyana）是印度特有的一種鳳蝶。牠們有點像紅珠鳳蝶，但後翅上有很大的白色部份。
印度曙鳳蝶的前翅的白色較多，尤其是在近尖部位置，而且有更多的黑色鱗片。在中脈之間的黑間較長，小脈間有白線斑紋。後翅有白點，雄蝶前面的白點非常大，而雌蝶的較為細小或分開為兩點。[1]
印度曙鳳蝶分佈在印度南部。在尼爾吉里斯西部及西高止山脈，牠們取代了大部份其他蝴蝶。牠們棲息在介乎海拔300-910米的潮濕森林。
印度曙鳳蝶飛行時像紅珠鳳蝶。在早上，牠們會低飛及在花朵中覓食。下午則會飛得較高，很難捕捉。
印度曙鳳蝶每年只會產一次卵，一般是於9月或10月。
印度曙鳳蝶並不普遍，但非受到威脅。在西高止山脈則局部性普遍。
