nomes no trilho de navegação
Ansjos (Engraulis encrasicolus) er en sildefisk.
Den kan skilles fra andre sildefisker på den lange, slanke kroppen og det tydelige overbittet. Arten kan bli opptil 20 cm lang, men individer lengre enn 16 cm er uvanlige. Ansjos er en pelagisk stimfisk som eter plankton. Den forekommer både i kystfarvann og langt til havs. Den tåler en saltholdighet ned til 5 ‰, og om sommeren kan den vandre opp i laguner og elveoser. I Middelhavet tilbringer den vinteren på 100–150 m dyp, og utenfor kysten av Vest-Afrika er den tatt ned til 400 m.
Utbredelsen omfatter det østlige Atlanterhavet fra Norge til Angola. Den er sjelden i Nordsjøen og finnes ikke i Østersjøen. Ansjos er vanlig i Middelhavet og Svartehavet og har spredt seg til Suezbukta gjennom Suezkanalen. Den er også funnet ved St. Helena. Det er ikke noe klart skille mellom denne arten og sørafrikansk ansjos (Engraulis capensis), som overtar sør for Angola.
Det drives omfattende fiske etter ansjos med ringnot og andre redskaper. I Middelhavet er Tyrkia den nasjonen som fisker mest ansjos. Årlig verdensfangst varierer mellom 400 000–700 000 tonn.[1]
Fisken som selges som «ansjos» i Norge tilhører ikke denne arten, men er brisling lagt ned i en krydderlake.
Ansjos (Engraulis encrasicolus) er en sildefisk.
Den kan skilles fra andre sildefisker på den lange, slanke kroppen og det tydelige overbittet. Arten kan bli opptil 20 cm lang, men individer lengre enn 16 cm er uvanlige. Ansjos er en pelagisk stimfisk som eter plankton. Den forekommer både i kystfarvann og langt til havs. Den tåler en saltholdighet ned til 5 ‰, og om sommeren kan den vandre opp i laguner og elveoser. I Middelhavet tilbringer den vinteren på 100–150 m dyp, og utenfor kysten av Vest-Afrika er den tatt ned til 400 m.
Utbredelsen omfatter det østlige Atlanterhavet fra Norge til Angola. Den er sjelden i Nordsjøen og finnes ikke i Østersjøen. Ansjos er vanlig i Middelhavet og Svartehavet og har spredt seg til Suezbukta gjennom Suezkanalen. Den er også funnet ved St. Helena. Det er ikke noe klart skille mellom denne arten og sørafrikansk ansjos (Engraulis capensis), som overtar sør for Angola.
Det drives omfattende fiske etter ansjos med ringnot og andre redskaper. I Middelhavet er Tyrkia den nasjonen som fisker mest ansjos. Årlig verdensfangst varierer mellom 400 000–700 000 tonn.
Fisken som selges som «ansjos» i Norge tilhører ikke denne arten, men er brisling lagt ned i en krydderlake.
