dcsimg

Blærerotslekta ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Blærerot (Utricularia) er en planteslekt i blærerotfamilien. Slekten har flere arter og fanger mindre dyr (insekter), som den tar til seg, som et viktig næringtilskudd.

I Norge finnes det 6 arter av blærerot og planten finnes i hele Norge.

Utseende

Blærerot er rotløse planter som ligger på bunnen eller flyter i vannet. Men noen kan være festet til bunnen. Bladene er findelte og tynne og ligner lite på et ordinært blad.

Blomstene er gule og sitter på blomsterstengler som stikker litt opp av vannet. Men det er bare planter som vokser på grunt vann får blomster.

 src=
Utbredelse

Levested

Blærerot finnes helst i næringsfattige og ofte sure vann, gjerne i myrtjern og kan finnes i forsurete innsjøer. Storblærerot, den største arten kan ha skudd på en meter og trives også i næringsrikt vann.

Kjøttetende plante

Små vannlevende dyr, som insekter og andre, blir fanget av blærer på bladflikene. Blærene har et undertrykk, og har minket sitt opprinnelig volum med ca. 40% når planten (blæren) er fangstklar. Hver blære har tynne hår rundt åpningen, og når disse berøres, reagerer planten. Blæren er lukket av en klaff, som åpnes. Undertrykket i blæren slippes, noe som medfører at vann suges inn i blæren. Smådyret følger med og blir inne i blæren oppløst til næring for planten.

Blærerot klarer seg uten næringstilskuddet smådyrene gir, som særlig er nitrogen og fosfor. Men planten klarer seg bedre om den fanger smådyr. Planter med denne egenskapen kalles kjøttetende planter.

Inndeling

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Blærerotslekta: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Blærerot (Utricularia) er en planteslekt i blærerotfamilien. Slekten har flere arter og fanger mindre dyr (insekter), som den tar til seg, som et viktig næringtilskudd.

I Norge finnes det 6 arter av blærerot og planten finnes i hele Norge.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO