Tetrapodar, firfotingar eller firbeinte virveldyr er ei gruppe virveldyr som stammar frå dei første firlemma virveldyra som byrja gå opp på landjorda. Gruppa omfattar klassane amfibium, fuglar, reptilar og pattedyr.
Det vitskaplege namnet Tetrapoda kjem av gresk τετραποδη og er sett saman av tetra, 'fire' og podes, 'føter'.
I nolevande tetrapodar er det framleis vanleg å ha fire lemmar, men dei kan vera omdanna til til dømes armar eller venger. Nokre dyr har også mista nokre eller alle lemmene att, som kvalar, delfinar, sirenedyr, ormepadder og slangar. Tetrapodar pustar med lunger som vaksne, men amfibia pustar med gjeller når dei er heilt unge (sjå rumpetroll).
Tetrapodar utvikla seg frå kjøtfinnefiskar for rundt 395 millionar år sidan, under devontida.[1]
Modell av Ichthyostega, ein tidleg tetrapod.
Reptilliknande Tulerpeton
Diadectes var ein tidleg landlevande planteetar.
Tetrapodar, firfotingar eller firbeinte virveldyr er ei gruppe virveldyr som stammar frå dei første firlemma virveldyra som byrja gå opp på landjorda. Gruppa omfattar klassane amfibium, fuglar, reptilar og pattedyr.
Det vitskaplege namnet Tetrapoda kjem av gresk τετραποδη og er sett saman av tetra, 'fire' og podes, 'føter'.
I nolevande tetrapodar er det framleis vanleg å ha fire lemmar, men dei kan vera omdanna til til dømes armar eller venger. Nokre dyr har også mista nokre eller alle lemmene att, som kvalar, delfinar, sirenedyr, ormepadder og slangar. Tetrapodar pustar med lunger som vaksne, men amfibia pustar med gjeller når dei er heilt unge (sjå rumpetroll).
Tetrapodar utvikla seg frå kjøtfinnefiskar for rundt 395 millionar år sidan, under devontida.
Modell av Ichthyostega, ein tidleg tetrapod.
Reptilliknande Tulerpeton
Diadectes var ein tidleg landlevande planteetar.
Firbente virveldyr, firefotinger eller tetrapoder (Tetrapoda, av gresk tetra podes – fire føtter) er betegnelsen på de virveldyr som kan leve på land, og har føtter (derav navnet), ikke finner. De puster med lunger som voksne, selv om amfibiene puster med gjeller som rumpetroll.
Blant fellestrekkene for de firbente virveldyrene er for det første mange egenskaper som har å gjøre med livet på land:
De første firbente virveldyrene hadde ikke et indre øre som var i stand til å oppfatte luftbåren lyd. Søylebeinet (kalles stigbøyle hos pattedyr) hos panserpadder var stort og tungt og ville ikke vært i stand til å overføre svake vibrasjoner. Sprøytehullet var åpent og fungerte som pustehull for luft når dyrene lå delvis nedsenket i vann. Trommehinne ser ut til å ha utviklet seg separat hos springpadder og andre firbeinte virveldyr (salamandere og ormepadder har ikke trommehinne). Ører kan ha oppstått hos urkrypdyrene og siden blitt arvet av pattedyrliknende krypdyr og sauropsider, eller de kan ha oppstått separat i de forskjellige linjene.[1]
De er også utstyrt med choaner (indre neseåpninger), et trekk ingen andre virveldyr et utstyrt med, selv om lungefiskene har utviklet lignende strukturer. Disse mangler imidlertid tårekanal. Slimålenes ene neseåpning åpner seg inn i munnhulen, og havmusenes nesespalter er i stand til å lede vann inn i munnen, men dette er eksempler på analog utvikling der like trekk er utviklet separat i forskjellige grupper, og har ingenting med choanene hos tetrapoder å gjøre.
Hos de fleste fisk har hjertet et enkelt forkammer. Etter hvert utviklet de firbente virveldyrenes forfedre en delingen av hjertets opprinnelig enkelte forkammer i to forkamre[2] Denne delingen av forkammeret skyldes at lunger stadig ble viktigere etterhvert som de tidlige tetrapodene tilbrakte mer tid på land. En egen lungevene fraktet oksygenrikt blod fra lungene/svømmeblæra til et «ekstra» forkammer. Dette forkammeret pumper det oksygenrike inn i hovedkammeret.
Enkelte grupper landlevende virveldyr mangler en eller flere av disse egenskapene. Slanger, ormepadder og hvaler er uten bein og broøglen er uten trommehinne. Dette skyldes at disse gruppene har mistet disse egenskapene gjennom evolusjonære tap. For hvaler og slangers del skyldes dette at de har vendt tilbake til havet (og slanger opp på land igjen). Disse gruppene stammer likevel dyr som har hatt de respektive egenskapene.
De første tetrapodene antas nå å ha utviklet seg kystnært i brakkvanns- og marine omgivelser, og i nærliggende ferskvannssumper.[3]
Tidligere trodde man at Tiktaalik var det første indikasjon på tetrapoder, fra tidlig devon. Men nylig ble det oppdaget svært vel bevarte og sikkert daterte rekker av fotatrykk bevart i marin leire i Zachełmie, i Polen. Fotavtrykkene er datert til å være 395 millioner år gamle, 18 millioner år eldre enn det eldste kjente fossil.[4] Noen spor viser seks tær og vitner om at dyret hadde evnen til å gå på land. I tillegg viser sporene at dyret kunne bøye armer og ben forover. Denne bevegelsen ville vært umulig for fisk som Tiktaalik. Dyret som laget sporet anslås å ha vært opp til 2,5 m lang med fotavtrykk opp til 26 cm brede, selv om de fleste sporene er bare 15 cm brede.[5] Den gang sto havnivået høyere enn i dag, og store deler av kontinentene var oversvømmet med grunne hav, brakkvannsumper og store elveleiesystemer.
Lungene utviklet seg fra svømmeblæren. Primitive beinfisk har en åpning fra svelget til svømmeblæren, og kan bruke den som lunger på samme måte som lungefisk. Beina utviklet seg fra bryst- og bukfinnene. De første tetrapodene levde på grunt vann og var ganske flatbygde. De bruke de kraftige kvastfinnene til å ta seg over grunner eller å dra seg opp på land etter mat. Etterhvert utviklet de evnen til å leve større deler av livet på land. Den felles stamarten for de landlevende virveldyr lignet mest på dagens amfibier, og la egg som klekket til rumpetroll med gjeller. De var altså fortsatt avhengig av vannet for egglegging og fosterutvikling.
Disse tidlige panserpaddene gav i karbon opphav til urreptilene, som igjen gav opphav til de øvrige nålevende tetrapodene (krypdyr, fugler og pattedyr). Panserpaddene overlevde langt inn i mesozoikum, og i trias gav de opphav til de moderne amfibiene (Lissamphibia).
Tetrapoda
`-Panserpadder | `-Moderne amfibier (Lissamphibia) `-Urreptiler
Om vi bare regner med de nålevende gruppene, er amfibiene søstergruppen til de resterende landlevende virveldyrene (amnioter). De nålevende landlevende vriveldyrene består av følgende monofyletiske grupper:
Firbente virveldyr, firefotinger eller tetrapoder (Tetrapoda, av gresk tetra podes – fire føtter) er betegnelsen på de virveldyr som kan leve på land, og har føtter (derav navnet), ikke finner. De puster med lunger som voksne, selv om amfibiene puster med gjeller som rumpetroll.
