Caprella mutica eller «japansk spøkelseskreps», er en art i slekten Caprella innenfor spøkelseskreps-familien (orden Caprelloidea eller «spøkelsestanglopper») - en type tanglopper. Larvene er planktoniske. De er relativt små, med to store og to små antenner. De lever bare i havet (saltvann).
Caprella mutica preges av seksuell dimorfisme hvor hannen er betraktelig større enn hunnen, tidvis mer enn dobbelt så lang. Hos arten er thorax (kroppen) lang mens for- og baklemmene er korte. Det ytre skallet kan ofte felles, og noen hunner er bare fertile når skallet er felt.[1]
Arten kan bli 6 - 49 mm lang og den lever i farvann ved Japan, Korea, samt i Peter I-bukta ved Sibir. Den er også introdusert ved Russland, Kina, samt i Europa, Nordsjøen nord til Sverige, og ved New Zealand og California. Den er en invasiv art som har spredd seg til store deler av den tempererte klodens havområder gjennom ballastvann. De ble observert i Europa først ved Nederland på 1990-tallet.[2] I Norge er den påtruffet flere steder ytterst i Oslofjorden.[3] Hos oss ble den første gang observert på et oppdrettsanlegg i Austevoll i året 1999.[4]
De er dårlige svømmere som flytter seg på drivtang og sjøgress, og holder seg fast i store grupper på fritidsbåter og akvakulturfarmer, som da de invaderte New Zealand[5]
De blir ofte lokalt tallrike og fortrenger lokale arter. Samtidig tjener de selv som fôr for blant annet laks.
Slektens systematikk er i nyere tid beskrevet og oppdatert i 2003.[6] Artens moderne tilhørighet i Caprella-krepsenes systematikk gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. [7]
Caprella mutica eller «japansk spøkelseskreps», er en art i slekten Caprella innenfor spøkelseskreps-familien (orden Caprelloidea eller «spøkelsestanglopper») - en type tanglopper. Larvene er planktoniske. De er relativt små, med to store og to små antenner. De lever bare i havet (saltvann).
Caprella mutica preges av seksuell dimorfisme hvor hannen er betraktelig større enn hunnen, tidvis mer enn dobbelt så lang. Hos arten er thorax (kroppen) lang mens for- og baklemmene er korte. Det ytre skallet kan ofte felles, og noen hunner er bare fertile når skallet er felt.
Arten kan bli 6 - 49 mm lang og den lever i farvann ved Japan, Korea, samt i Peter I-bukta ved Sibir. Den er også introdusert ved Russland, Kina, samt i Europa, Nordsjøen nord til Sverige, og ved New Zealand og California. Den er en invasiv art som har spredd seg til store deler av den tempererte klodens havområder gjennom ballastvann. De ble observert i Europa først ved Nederland på 1990-tallet. I Norge er den påtruffet flere steder ytterst i Oslofjorden. Hos oss ble den første gang observert på et oppdrettsanlegg i Austevoll i året 1999.
De er dårlige svømmere som flytter seg på drivtang og sjøgress, og holder seg fast i store grupper på fritidsbåter og akvakulturfarmer, som da de invaderte New Zealand
De blir ofte lokalt tallrike og fortrenger lokale arter. Samtidig tjener de selv som fôr for blant annet laks.
