dcsimg

Kakaduer ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Kakaduer er 21 fugleartar som tilhøyrer den biologiske familien Cacatuidae. Saman med parakittar, Psittacoidea, og dei store papegøyane på New Zealand, Strigopidae, utgjer dei saman den biologiske ordenen papegøyefuglar, Psittaciformes. Familien har ein hovudsakleg australasiatisk distribusjon, frå Filippinane og dei ​​austlege indonesiske øyane til Ny-Guinea, Salomonøyane og Australia. Namnet kakadu stammar frå det indonesiske namnet på desse fuglane, kaka(k)tua.

Kakaduer har mykje til felles med andre papegøyefuglar, mellom anna nebbforma og føtene med to tær framover og to bakover. Ein av tinga som skil dei er at kakaduene ofte har ein hanekam som kan slåast opp. Kakaduer er kjenneleg på den prangande fjørtoppen og det strerkt bende nebbet. Fjørdraktene er generelt mindre fargerike enn hos andre papegøyar, ho er hovudsakleg kvit, grå eller svart og ofte med fargavariasjonar i fjørtopp, kinn eller hale. I gjennomsnitt er dei større enn andre papegøyar; likevel er nymfekakadu, den minste kakaduarten, ein liten fugl.

Dietten er sett saman av frø, rotknollar, frukt, blomar og insekt. Dei beitar ofte i store flokkar, spesielt når dei plukkar føda på bakken. Kakaduer er monogame og hekkar i hole tre. Nokre kakaduartar har vore negativt påverka av habitattap, spesielt ved mangel på eigna hekkeplassar etter at store tre er blitt fjerna; og omvendt, nokre artar har tilpassa seg godt menneskelege endringar og blir no rekna som skadedyr i landbruket.

Kakaduer er populære, men krevjande fuglar i fuglerøkt. Nymfekakadu er den enklaste kakaduarten i avikultur, og er utvilsamt den mest talrike i fangenskap. Kvite kakaduer er meir vanleg i fangenskap enn svarte kakaduer. Ulovleg handel med fanga villfuglar medverkar til nedgangen av nokre av kakaduartane.

Artslista

Kakaduer i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[2]

Slekt Probosciger

  • Palmekakadu, Probosciger aterrimus, Palm Cockatoo, LC, Gmelin, 1788

Slekt Calyptorhynchus

  • Raudhalekakadu, Calyptorhynchus banksii, Red-tailed Black-Cockatoo, LC, Latham, 1790
  • Brunkakadu, Calyptorhynchus lathami, Glossy Black-Cockatoo, LC, Temminck, 1807
  • Gulhalekakadu, Calyptorhynchus funereus, Yellow-tailed Black-Cockatoo, LC, Shaw, 1794
  • Kvitkinnkakadu, Calyptorhynchus latirostris, Carnaby's Black-Cockatoo, EN, Carnaby, 1948
  • Marrikakadu, Calyptorhynchus baudinii, Baudin's Black-Cockatoo, EN, Lear, 1832

Slekt Callocephalon

  • Hjelmkakadu, Callocephalon fimbriatum, Gang-gang Cockatoo, LC, Grant, 1803

Slekt Lophochroa

  • Fagerkakadu, Lophochroa leadbeateri, Pink Cockatoo, LC, Vigors, 1831

Slekt Eolophus

  • Rosenkakadu, Eolophus roseicapilla, Galah, LC, Vieillot, 1817

Slekt Cacatua

  • Langnebbkakadu, Cacatua tenuirostris, Long-billed Corella, LC, Kuhl, 1820
  • Vestkakadu, Cacatua pastinator, Western Corella, LC, Gould, 1841
  • Korellakakadu, Cacatua sanguinea, Little Corella, LC, Gould, 1843
  • Tanimbarkakadu, Cacatua goffiniana, Tanimbar Corella, NT, Finsch, 1863
  • Filippinarkakadu, Cacatua haematuropygia, Philippine Cockatoo, CR, Müller, 1776
  • Gyllentoppkakadu, Cacatua sulphurea, Yellow-crested Cockatoo, CR, Gmelin, 1788
  • Salomonkakadu, Cacatua ducorpsii, Ducorps's Cockatoo, LC, Pucheran, 1853
  • Gultoppkakadu, Cacatua galerita, Sulphur-crested Cockatoo, LC, Latham, 1790
  • Brillekakadu, Cacatua ophthalmica, Blue-eyed Cockatoo, VU, Sclater, 1864
  • Molukkakadu, Cacatua moluccensis, Salmon-crested Cockatoo, VU, Gmelin, 1788
  • Kvittoppkakadu, Cacatua alba, White Cockatoo, VU, Müller, 1776

Slekt Nymphicus

  • Nymfekakadu, Nymphicus hollandicus, Cockatiel, LC, Kerr, 1792

Kjelder

Referansar

  1. Clements, J.F.; T.S. Schulenberg; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; D. Roberson (august 2013), The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.8 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 10. august 2014
  2. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)

Bakgrunnsstoff

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Kakaduer: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Kakaduer er 21 fugleartar som tilhøyrer den biologiske familien Cacatuidae. Saman med parakittar, Psittacoidea, og dei store papegøyane på New Zealand, Strigopidae, utgjer dei saman den biologiske ordenen papegøyefuglar, Psittaciformes. Familien har ein hovudsakleg australasiatisk distribusjon, frå Filippinane og dei ​​austlege indonesiske øyane til Ny-Guinea, Salomonøyane og Australia. Namnet kakadu stammar frå det indonesiske namnet på desse fuglane, kaka(k)tua.

Kakaduer har mykje til felles med andre papegøyefuglar, mellom anna nebbforma og føtene med to tær framover og to bakover. Ein av tinga som skil dei er at kakaduene ofte har ein hanekam som kan slåast opp. Kakaduer er kjenneleg på den prangande fjørtoppen og det strerkt bende nebbet. Fjørdraktene er generelt mindre fargerike enn hos andre papegøyar, ho er hovudsakleg kvit, grå eller svart og ofte med fargavariasjonar i fjørtopp, kinn eller hale. I gjennomsnitt er dei større enn andre papegøyar; likevel er nymfekakadu, den minste kakaduarten, ein liten fugl.

Dietten er sett saman av frø, rotknollar, frukt, blomar og insekt. Dei beitar ofte i store flokkar, spesielt når dei plukkar føda på bakken. Kakaduer er monogame og hekkar i hole tre. Nokre kakaduartar har vore negativt påverka av habitattap, spesielt ved mangel på eigna hekkeplassar etter at store tre er blitt fjerna; og omvendt, nokre artar har tilpassa seg godt menneskelege endringar og blir no rekna som skadedyr i landbruket.

Kakaduer er populære, men krevjande fuglar i fuglerøkt. Nymfekakadu er den enklaste kakaduarten i avikultur, og er utvilsamt den mest talrike i fangenskap. Kvite kakaduer er meir vanleg i fangenskap enn svarte kakaduer. Ulovleg handel med fanga villfuglar medverkar til nedgangen av nokre av kakaduartane.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Kakaduer ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Kakaduer (Cacatuidae) er en familiegruppe med papegøyefugler (Psittaciformes) som består av 21 arter fordelt i sju slekter. Kakaduer, New Zealand-papegøyer (Strigopidae) og parakitter (Psittacidae) utgjør til sammen gruppen med papegøyefugler. Kakaduene forekommer naturlig i Australasia.

Beskrivelse

 src=
Fagerkakadu
(Cacatua leadbeateri)

Kakaduer er mellomstore til store (30-65 cm) papegøyefugler med massivt nebb og middels lang til lang stjert. Artene kjennetegnes av en karakteristisk bevegelig (kan reises) og mer eller mindre utviklet kam eller krone av fjær (ofte med sterke kontrastfarger) på hode. Fjærkammen/-kronen er en viktig del av fuglens kroppsspråk. Kakaduene er sosiale fugler som trives i flokk.

Kakaduene skiller seg fra andre papegøyefugler på flere måter, blant annet gjennom å ha galleblære, arteria carotis posisjon, mangel på blå og grønn farge i fjærdrakten, hodeskallens form, de bevegelige toppfjærene på hodet med mer.

Taksonomi

Den systematiske inndelingen av papegøyefugler har vært gjenstand for debatt og endringer opp gjennom årene. Selv artsbegrepet har blitt debattert. I 2005 fant en gruppe forskere ut, at Strigopidae (New Zealand-papegøyer) var søstergruppen til alle andre papegøyefugler, og fuglene ble skilt som egen familiegruppe; Strigopidae.[1] Dette støttes nå av stadig flere.[2]

Tidligere var det vanlig å dele papegøyefugler inn i kun to undergrupper; kakaduer (Cacatuidae) og parakitter (Psittacidae). Stadig flere velger imidlertid å dele dem inn i tre grupper, som i fylogenien nedenfor og i henhold til de Kloet & de Kloet (2005) og Homberger (2003).[1][3] I denne inndelingen har papegøyefuglene på New Zealand blitt skilt ut som egen familiegruppe, kalt New Zealand-papegøyer (Strigopidae). Dette støttes også av Christidis & Boles (2008)[4] og del Hoyo og Collar (2014).[2]

Nyere forskning viser at New Zealand-papegøyer trolig var den første gruppen som splittet fra gruppen med alle papegøyefuglene, tett fulgt av gruppen med kakaduer.[5] Det har gjenstått å avklare om både Strigops og Nestor hører til i familien Strigopidae (Gill m. fl., 2010[6]) eller om de må rankes i superfamilien Strigopoidea (Joseph m. fl., 2012[7])). I det ny omfattende bokverket «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» anerkjennes begge slektene som en del av Strigopidae.[2][8]

Fylogeni

Papegøyefugler

Psittacidae Rose-ringed Parakeet (Male) I IMG 9141.jpg


Cacatuidae Cacatua galerita -perching on branch -crest-8a-2c.jpg



Strigopidae Kaka (Nestor meridionalis)- Wellington -NZ-8-2c.jpg



Andre fugler



Slekter og arter

Kakaduartene fordeles nå i sju slekter, etter at tre av artene i slekten Calyptorhynchus ble flyttet til Zanda.[2] Antallet arter er fortsatt usikkert, herunder også den vitenskapelige tilhørigheten til slektene. Noen velger også å dele slektene inn i underfamilier eller stammer, som oftest begrunnet med likheter i utfarging og lignende.[9]

Nederfor listes 21 arter, med norske navn i henhold til Norsk Ornitologisk Forenings online tjeneste «Norske navn på verdens fugler»[10] og vitenskapelige navn i henhold til Handbook of the Birds of the World Alive.[9] Norske navn i parentes er ikke gyldige navn, men ofte brukte navn.

Referanser

  1. ^ a b de Kloet, R.S., and S.R. de Kloet. 2005. The evolution of the spindlin gene in birds: Sequence analysis of an intron of the spindlin W and Z gene reveals four major divisions of the Psittaciformes. Molec. Phylog. Evol. 36: 706-721.
  2. ^ a b c d del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International. ISBN 978-84-96553-94-1
  3. ^ Homberger, D.G. 2003. The comparative biomechanics of a prey-predator relationship: The adaptive morphologies of the feeding apparatus of Australian Black-Cockatoos and their foods as a basis for the reconstruction of the evolutionary history of the Psittaciformes, pp. 203-228 in Vertebrate Biomechanics and Evolution (V.L. Bels, J.-P. Gasc, & A. Casinos, eds.). BIOS Scientific Publishers, Oxford.
  4. ^ Christidis, L, and W.E. Boles. 2008. Systematics and taxonomy of Australian Birds. CSIRO Publ, Sydney.
  5. ^ Chambers, G.K.; Worthy, T.H. 2013. Our evolving view of the kakapo (Strigops habroptilus) and its allies. Notornis 60 (3): 197-200.
  6. ^ Gill, B.J. (Convener); Bell, B.D.; Chambers, G.K.; Medway,D.G.; Palma, R.L.; Scoeld, R.P.; Tennyson, A.J.D.;Worthy, T.H. 2010. Checklist of the birds of New Zealand, Norfolk and Macquarie Islands and the Ross DependencyEd. 4. (500 pp.). Wellington: Ornithological Society ofNew Zealand & Te Papa Press.
  7. ^ Joseph, L.; Toon, A.; Schiringer, E.E.; Wright, T.F.;Schodde, R. 2012. A revised nomenclature andclassification for family-group taxa of parrots(Psiaciformes). Zootaxa 3205: 26-40.
  8. ^ (2016). New Zealand Parrots (Strigopidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-25
  9. ^ a b Rowley, I. (2016). Cockatoos (Cacatuidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-24
  10. ^ Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Besøkt 2016-03-24

Eksterne lenker


license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Kakaduer: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Kakaduer (Cacatuidae) er en familiegruppe med papegøyefugler (Psittaciformes) som består av 21 arter fordelt i sju slekter. Kakaduer, New Zealand-papegøyer (Strigopidae) og parakitter (Psittacidae) utgjør til sammen gruppen med papegøyefugler. Kakaduene forekommer naturlig i Australasia.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO