Bartre (Pinophyta) er nakenfrøplantar som finst mest overalt i verda (unnateke polane, ørken og nokre øyer.) Bartrea kjenneteiknast av nål- eller skjelforma blader. Rekkja inneheld dei største, lengstlevande og høgste levande organismane i verda.
Det er ikkje fullstendig semje om den innbyrdes klassifiseringa av bartre. Alle er samde om at rekkja Pinophyta inneheld berre éin klasse, Pinopsida. Denne klassa har berre éin nolevande orden, Pinales, som inneheld seks eller sju familiar. Somme foreslår at familiane Taxaceae og Cephalotaxaceae skal vera i sin eigen orden.
Alle bartre har ved. Flestalle er tre, nokre få er buskar. Bartre har korkje blomar eller frukter i rett biologisk forståing, men dei hannlege og holege kjønnsorgana vert ofte omtalte som blomar, og arillus som blir danna kring frøet hjå somme artar (særleg barlindfamilien) er ofte kalla for frukt. Det er likevel viktig å skilja mellom desse sokalla blomane og fruktene og ekte blomar og frukter, som berre finst hjå dekkfrøplantar.
I likskap med andre nakefrøplanterekkjer er det relativt få bartreartar, ca. 600.
I Noreg finst ca. 30 bartreartar, frå ti slekter i tre familiar (barlindfamilien, furufamilien og sypressfamilien).
Bartre (Pinophyta) er nakenfrøplantar som finst mest overalt i verda (unnateke polane, ørken og nokre øyer.) Bartrea kjenneteiknast av nål- eller skjelforma blader. Rekkja inneheld dei største, lengstlevande og høgste levande organismane i verda.
Det er ikkje fullstendig semje om den innbyrdes klassifiseringa av bartre. Alle er samde om at rekkja Pinophyta inneheld berre éin klasse, Pinopsida. Denne klassa har berre éin nolevande orden, Pinales, som inneheld seks eller sju familiar. Somme foreslår at familiane Taxaceae og Cephalotaxaceae skal vera i sin eigen orden.
Alle bartre har ved. Flestalle er tre, nokre få er buskar. Bartre har korkje blomar eller frukter i rett biologisk forståing, men dei hannlege og holege kjønnsorgana vert ofte omtalte som blomar, og arillus som blir danna kring frøet hjå somme artar (særleg barlindfamilien) er ofte kalla for frukt. Det er likevel viktig å skilja mellom desse sokalla blomane og fruktene og ekte blomar og frukter, som berre finst hjå dekkfrøplantar.
I likskap med andre nakefrøplanterekkjer er det relativt få bartreartar, ca. 600.
Bartrær (Pineales eller Pinophyta) er den overlegent største nålevende gruppa av nakenfrøede planter. I tradisjonell taksonomi karakteriseres de nålevende artene som én orden furuplanter (Pinales), men det finnes også utdødde grupper som til sammen utgjør underklassen Pinopsida. De oppstod for omkring 300 millioner år siden helt i slutten av karbontiden med slekten Walchia, men først mot midten av perm utviklet dagens bartrær seg i de kjølige, nordlige strøkene omkring 275 millioner år siden. Fortsatt dominerer barskog i det store, nordligste skogbeltet på jorden.
Gruppen er delt inn i sju familier. Den har om lag 50 slekter og ca. 550 arter over hele verden, men i overveiende grad på den nordlige halvkule. I Norden vokser 43 arter,[1] i Norge trolig 37.[2]
Bartrærne består av trær eller busker med ofte busk- eller konisk form. Artene har enten skjell- eller nålformede blader. Nålene kan sitte på i flere år før de faller av. Frøene sitter inne i kongler, oftest beskyttet av harde skjell, som kan være lukkede eller mer eller mindre åpne. Enkelte arter sprer frøene med dyr og fugler, andre baserer seg på brannspredning eller vindspredning. Noen arter har hunn- og hannkongler på separate trær.
Furu, gran, einer og barlind er de vanligste, og de eneste naturlige bartrærne i Norge, de to sistnevnte også i hele Skandinavia inklusive Danmark. I Storbritannia vokser alle unntatt gran naturlig.[3] De er hardføre og var tidlige til å etablere seg etter istiden. De øvrige 33 artene i Norge er alle innførte og naturalisert.
De første trærne var trebregner og ulike gigantiske karsporeplanter og bregner i karbon-perioden. Det er funnet fossile trær fra midtre Devon om lag 385 millioner år siden, men også dette var trolig trebregner. Deretter utviklet bartrærne seg i trias, sammen med ginkgo og ulike andre arkaiske grupper, omkring 320 millioner år siden.[4] Bartrærne dominerte helt i mesozoikum (245 - 65 millioner år siden), mens dagens løvtrær ble utviklet for alvor i kritt-perioden. I tertiær begynte trærne å dominere og dekke jordkloden, men med istidene som startet for om lag 1,5 millioner år siden trakk skogene seg tilbake.
Det samlede antallet av arter som forekommer i Norge gjennom utplanting eller som er forvillet fra hager og parker, er 37, gjengitt nedenfor fordelt på slektene de tilhører:
Fordelingen mellom de ulike hovedgruppene av skog i Norge er slik: [5]
Treslag Stående volum (mill m³) Fordeling Tilvekst (mill m³) Fordeling Hogst 1993 (mill m³) Gran 273 47 % 10,5 54 % 7,0 Furu 188 32 % 4,8 25 % 2,1 Løvtrær 123 21 % 4,1 21 % 1,1 TOTALT 584 100 % 19,5 100 % 10,2For en mer overordnet taksonomi, se: Karplanter
For en mer detaljert oversikt, se artiklene om de enkelte familier og slekter.
Taksogrupperingen av bartrærne er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal systematikk – The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter – og det nyeste nordiske standardverket[6] med 5 klasser og 155 familier av planter i Norden.
For de familiene som er vanlige i Norden, merkes utbredelsen med landkode i fet skrift med basis i det norske standardverket (2005)[7] og det nyeste nordiske standardverket (2007).[8]
Landkodene for nordisk utbredelse er: d Danmark. f Finland. i Island. n Norge. sv Svalbard. s Sverige. uk Storbritannia. Landkoder i fete typer angir naturlig forekommende arter, mens landkoder i kursiv angir naturaliserte arter som har spredd seg etter utplanting eller hagehold.
Listen nedenfor omfatter alle 50 slektene, og 90 av de om lag 550 artene av bartrær som finnes. Samtlige arter oppgis i de separate artiklene for familier og slekter.
Underklasse: BARTRÆR (PINOPSIDA) , 8 familier, 3 i Norden[9]
Listen er fullstendig på slektsnivå, og på artsnivå hva angår artene som vokser i Norden. Det er også listet noen arter som ikke vokser i Norge, og disse står i kursiv skrift. Det er ikke systematikk i hvilke av disse artene som er inkludert, stort sett er det de mest kjente eller økonomisk viktige artene som er med.
Bartrær (Pineales eller Pinophyta) er den overlegent største nålevende gruppa av nakenfrøede planter. I tradisjonell taksonomi karakteriseres de nålevende artene som én orden furuplanter (Pinales), men det finnes også utdødde grupper som til sammen utgjør underklassen Pinopsida. De oppstod for omkring 300 millioner år siden helt i slutten av karbontiden med slekten Walchia, men først mot midten av perm utviklet dagens bartrær seg i de kjølige, nordlige strøkene omkring 275 millioner år siden. Fortsatt dominerer barskog i det store, nordligste skogbeltet på jorden.
Gruppen er delt inn i sju familier. Den har om lag 50 slekter og ca. 550 arter over hele verden, men i overveiende grad på den nordlige halvkule. I Norden vokser 43 arter, i Norge trolig 37.
Bartrærne består av trær eller busker med ofte busk- eller konisk form. Artene har enten skjell- eller nålformede blader. Nålene kan sitte på i flere år før de faller av. Frøene sitter inne i kongler, oftest beskyttet av harde skjell, som kan være lukkede eller mer eller mindre åpne. Enkelte arter sprer frøene med dyr og fugler, andre baserer seg på brannspredning eller vindspredning. Noen arter har hunn- og hannkongler på separate trær.
Furu, gran, einer og barlind er de vanligste, og de eneste naturlige bartrærne i Norge, de to sistnevnte også i hele Skandinavia inklusive Danmark. I Storbritannia vokser alle unntatt gran naturlig. De er hardføre og var tidlige til å etablere seg etter istiden. De øvrige 33 artene i Norge er alle innførte og naturalisert.
