Die Eigentlichen Doppelschleichen (Amphisbaenidae) sind eine Familie der Schuppenkriechtiere (Squamata). Es sind beinlose Echsen, die in Afrika südlich der Sahara und in Mittel- und Südamerika vorkommen.
Eigentliche Doppelschleichen werden zehn bis 70 Zentimeter lang. Ihre Schulter- und Beckengürtel sind reduziert oder völlig verschwunden. Sie sind stark an eine grabende Lebensweise angepasst, haben einen stark verknöcherten Schädel und einen kurzen Schwanz. Im Unterschied zu Schlangen und anderen beinlosen Echsen, deren linker Lungenflügel kleiner ist, ist es bei den Eigentlichen Doppelschleichen und allen anderen Doppelschleichen der rechte.
Köpfe und Schnauzen der Eigentlichen Doppelschleichen sind an die Art und Weise ihres Grabens angepasst. Die stumpfköpfigen Gattungen Amphisbaena und Zygaspis stoßen ihre Köpfe lediglich nach vorn. Leposternon und Monopeltis-Arten haben eine spatenförmige Schnauze und schaufeln die Erde von unten nach oben. Anops und Ancylocranium-Arten haben einen keilförmigen, seitlich abgeflachten Kopf, den sie beim Graben von links nach rechts schwenken.
Die meisten Eigentlichen Doppelschleichen sind ovipar (legen Eier), einige Arten aus den Gattungen Loveridgea und Monopeltis sind lebendgebärend.
Es gibt etwa 175 Arten in 12 Gattungen.
Die bisher zu den Amphisbaenidae gezählten Gattungen Blanus und Cadea werden heute in eigene Familien gestellt[1].
Die Eigentlichen Doppelschleichen (Amphisbaenidae) sind eine Familie der Schuppenkriechtiere (Squamata). Es sind beinlose Echsen, die in Afrika südlich der Sahara und in Mittel- und Südamerika vorkommen.
Amfisbenalar, halqali kalta-kesaklar (Amphisbae nidae) – kaltakesa-klar oilasi; 17 tacha uruqqa bo‘linadigan 120 tacha turi bor. Ular, asosan, tropik Amerika bilan Afrikada tarqalgan. Besh turi Ispaniya va Portugaliyada, bittasi Eronda uchraydi. Tuzilishi yerni kov-lashga va yer ostida yashashga moslashgan. Tanasi silindr shaklida, halqalarga bo‘lingan, oyoklari yo‘qolib ketgan yoki oldingisi rudiment holda qolgan; terisi qattiq tangachalari yo‘q; ko‘zi kichkina va teri bilan qoplangan, eshituv a’zosi rivojlanmagan; bitta chap o‘pkasi bor. Yomg‘ir chuvalchangi singari, yerni kov-lab tor yo‘l ochadi va to‘mtoq dumi bilan oldinga harakat qiladi. Shuning uchun ular ikki boshli kaltakesak deb ham yuritiladi. A.ning ko‘p turlari chumo-li va termitlar uyasida yashaydi. Turli hasharotlar, qirqoyoq va yer ostida yashovchi umurtqasizlar bilan oziqlanadi. Tuxu-mini o‘z uyasiga yoki termit va chumolilar iniga qo‘yadi. Hirot, ibijara, chipor A. bu oilaning tipik vakili hisoblanadi.
Amfisbenalar, halqali kalta-kesaklar (Amphisbae nidae) – kaltakesa-klar oilasi; 17 tacha uruqqa bo‘linadigan 120 tacha turi bor. Ular, asosan, tropik Amerika bilan Afrikada tarqalgan. Besh turi Ispaniya va Portugaliyada, bittasi Eronda uchraydi. Tuzilishi yerni kov-lashga va yer ostida yashashga moslashgan. Tanasi silindr shaklida, halqalarga bo‘lingan, oyoklari yo‘qolib ketgan yoki oldingisi rudiment holda qolgan; terisi qattiq tangachalari yo‘q; ko‘zi kichkina va teri bilan qoplangan, eshituv a’zosi rivojlanmagan; bitta chap o‘pkasi bor. Yomg‘ir chuvalchangi singari, yerni kov-lab tor yo‘l ochadi va to‘mtoq dumi bilan oldinga harakat qiladi. Shuning uchun ular ikki boshli kaltakesak deb ham yuritiladi. A.ning ko‘p turlari chumo-li va termitlar uyasida yashaydi. Turli hasharotlar, qirqoyoq va yer ostida yashovchi umurtqasizlar bilan oziqlanadi. Tuxu-mini o‘z uyasiga yoki termit va chumolilar iniga qo‘yadi. Hirot, ibijara, chipor A. bu oilaning tipik vakili hisoblanadi.
Амфисбена сымалдуулар (лат. Amphisbaenia) — сойлоктордун бир түркүмчөсү, булардын өкүлү катары (лат. Amphisbaenia alba) ак амфисбена кирет.
Амфисбенаҳо (лот. Amphisbaenidae, аз юн. amphis — аз ду тараф ва baino — меравам;) — навъе аз хазандаҳо. Тақр. 140 намуд доранд.
Амфисбенаҳо дар Америкаи Ҷанубӣ, Мексика, Африка, Аврупои Ғарбӣ паҳн гаштаанд. Хусусан амфисбенаҳои ҷинси Amphisbaena сершуморанд (100 намуд мебошанд). Амфисбенаҳо бештар ҳаёти зеризаминӣ доранд. Ҷонварони кирмшакл буда, дарозиашон ба 35-70 см мерасад. Чашмони амфисбенаҳо дар зери пӯст ҷой гирифта, зоҳиран доғҳои тираро мемонанд. Думашон хеле кӯтоҳ аст; бештарашон по надоранд. Ғизои амфисбенаҳо ҳашарот, ҳазорпоён, арза (навъи кирм) ва дигар мавҷудоти бемӯҳра мебошанд. Дар зери замин то 2-6 дона тухм мегузоранд.
Амфисбенаҳо (лот. Amphisbaenidae, аз юн. amphis — аз ду тараф ва baino — меравам;) — навъе аз хазандаҳо. Тақр. 140 намуд доранд.
Амфисбенаҳо дар Америкаи Ҷанубӣ, Мексика, Африка, Аврупои Ғарбӣ паҳн гаштаанд. Хусусан амфисбенаҳои ҷинси Amphisbaena сершуморанд (100 намуд мебошанд). Амфисбенаҳо бештар ҳаёти зеризаминӣ доранд. Ҷонварони кирмшакл буда, дарозиашон ба 35-70 см мерасад. Чашмони амфисбенаҳо дар зери пӯст ҷой гирифта, зоҳиран доғҳои тираро мемонанд. Думашон хеле кӯтоҳ аст; бештарашон по надоранд. Ғизои амфисбенаҳо ҳашарот, ҳазорпоён, арза (навъи кирм) ва дигар мавҷудоти бемӯҳра мебошанд. Дар зери замин то 2-6 дона тухм мегузоранд.
The Amphisbaenidae (common name: worm lizards) are a family of amphisbaenians, a group of limbless vertebrates.
Amphisbaenids occur in South America, some Caribbean islands, Europe, and sub-Saharan Africa.
One deep-branching and somewhat aberrant genus, Blanus, is native to Europe, and may represent a distinct family.[1] More recent sources indeed place it in the family Blanidae.[2]
Members of the family Amphisbaenidae are limbless, burrowing reptiles with carnivorous diets. As in other amphisbaenians, the body bears rings of scales, which gives amphisbaenids a worm-like appearance. The head is massively constructed and used for burrowing, with powerful jaws and large, recurved teeth used for seizing prey. Some species have a spade-like head, while others have a narrow keel on the head, and still others have a rounded skull.[1] The eyes are highly reduced, while the ear bone, or stapes in the middle ear, is large and massive. Together with another bone, the extracollumella, the stapes detects vibrations caused by prey items, allowing amphisbaenids to hunt for invertebrates under ground. In this respect, apparently evolution exists convergent to the burrowing mammalian family Chrysochloridae, in which the malleus in the middle ear is greatly enlarged.[3][4]
Over 170 extant species are in the family, grouped into 12 genera:
A number of extinct taxa are known from the fossil record:[6]
The Amphisbaenidae (common name: worm lizards) are a family of amphisbaenians, a group of limbless vertebrates.
Las anfisbenas, anfisbenios o culebrillas ciegas (Amphisbaenidae), son una familia peculiar y poco conocido de reptiles escamosos adaptados a la vida en el subsuelo. Superficialmente parecidas a lombrices de tierra, presentan claras adaptaciones al medio subterráneo, como la capacidad de excavar y deslizarse plegando su piel como un acordeón. Su cabeza maciza, sin oído externo y de ojos atrofiados, se distingue mal del extremo opuesto del cuerpo. Son capaces de desplazarse tanto en dirección de la cola como de la cabeza.
Las anfisbenas, anfisbenios o culebrillas ciegas (Amphisbaenidae), son una familia peculiar y poco conocido de reptiles escamosos adaptados a la vida en el subsuelo. Superficialmente parecidas a lombrices de tierra, presentan claras adaptaciones al medio subterráneo, como la capacidad de excavar y deslizarse plegando su piel como un acordeón. Su cabeza maciza, sin oído externo y de ojos atrofiados, se distingue mal del extremo opuesto del cuerpo. Son capaces de desplazarse tanto en dirección de la cola como de la cabeza.
Amphisbaenidae Amphisbaenia barruan sailkatutako narrasti familia bat da. Afrika eta Amerikan bizi dira. Ez dute hankarik.
Anops, Aulura, Bronia, Cercolophia eta Leposternon generoak Amphisbaenaren sinonimoak dira.[1].
Amphisbaenidae Amphisbaenia barruan sailkatutako narrasti familia bat da. Afrika eta Amerikan bizi dira. Ez dute hankarik.
Les Amphisbaenidae sont une famille de reptiles du sous-ordre des Amphisbaenia (les amphisbènes). Elle a été créée par John Edward Gray en 1865.
Les espèces de cette famille se rencontrent dans le sud de l'Afrique et en Amérique.
Les divers membres de cette famille se caractérisent par une absence de pattes.
Selon Reptarium Reptile Database (19 juil. 2011)[1] :
Les genres Anops, Aulura, Bronia, Cercolophia et Leposternon ont été placés en synonymie avec Amphisbaena[2].
Les Amphisbaenidae sont une famille de reptiles du sous-ordre des Amphisbaenia (les amphisbènes). Elle a été créée par John Edward Gray en 1865.
Amphisbaenidae Gray, 1865 è una famiglia di rettili fossori, composto da quasi 180 specie riunite in 12 generi.[1]
Hanno aspetto vermiforme e sono prive di arti. Il corpo è ricoperto da squame anulari. Il cranio è rigido e compatto e viene utilizzato per perforare il terreno.[2]
La maggior parte delle specie sono distribuite in Sudamerica e nell'Africa subsahariana.[1]
La famiglia comprende i seguenti generi:[1]
Amphisbaenidae Gray, 1865 è una famiglia di rettili fossori, composto da quasi 180 specie riunite in 12 generi.
Amphisbaenidae sunt Reptilium Squamatorum familia typica Amphisbaeniorum. Corpus vermiforme (ut omnia Amphisbaenia) longum sine artibus habent, carnivora et fossoria sunt, in utraque America et Africa meridionali habitant.
─o Squamata Oppel, 1811 ├── Dibamidae (seu Dibamia Vidal & Hedges, 2005) └─o Bifurcata Vidal & Hedges, 2005 ├── Gekkota └─o Unidentata Vidal & Hedges, 2005 ├── Scinciformata Vidal & Hedges, 2005 └─o Episquamata Vidal & Hedges, 2005 ├─o Laterata Vidal & Hedges, 2005 │ ├── Teiformata Vidal & Hedges, 2005 sive Teioidea │ └─o Lacertibaenia Vidal & Hedges, 2005 │ ├── Lacertidae Gray, 1825 │ └─o Amphisbaenia Gray, 1844 │ ├── Rhineuridae Vanzolini, 1951 │ └─┬─o Blanoidea │ │ ├── Blanidae │ │ └── Cadeidae │ ├── Bipes Cope, 1894 │ └─o Amphisbaenoidea │ ├── Trogonophidae Gray, 1865 │ └── Amphisbaenidae Gray, 1865 └── Toxicofera Vidal & Hedges, 2005
Haec stipula ad reptile spectat. Amplifica, si potes! 
-2 Latinitas huius rei dubia est. Corrige si potes. Vide {{latinitas}}. Amphisbaenidae sunt Reptilium Squamatorum familia typica Amphisbaeniorum. Corpus vermiforme (ut omnia Amphisbaenia) longum sine artibus habent, carnivora et fossoria sunt, in utraque America et Africa meridionali habitant.
Egentlige ormeøgler er en familie som omfatter de fleste artene av ormeøgler. De er utbredt i Sør-Amerika og Afrika sør for Sahara, samt på De store Antiller, Jomfruøyene, Trinidad, Fernando de Noronha og Bioko.
De fleste artene er middelstore med en lengde fra snutespiss til kloakkåpning på 25–40 cm. Amphisbaena alba kan ha en totallengde på opptil 72 cm, og enkelte av de mindre artene, som Chirindia rondoensis, har en kroppslengde på bare 9–12 cm.
Formen på hodet varierer med måten de ulike artene graver underjordiske ganger. Arter med butt hode, som Amphisbaena i snever betydning og Zygaspis, stanger ganske enkelt hodet framover. De som har et spadeformet hode (Leposternon og Monopeltis), bøyer hodet ned, skyver framover, og løfter så den sammenpressede jorda opp i taket på gangen. Arter der hodet er formet som en loddrett kjøl, for eksempel Ancylocranium og Anops, stanger hodet framover, og komprimerer deretter jorda vekselvis på høyre og venstre side.
De fleste artene er eggleggende, men Loveridgea ionidesii og Monopeltis capensis er føder levende unger. Kullene er små og består som regel av to–fire avlange egg med læraktig skall. Det er mulig at størrelsen på kullene varierer med kroppsstørrelsen.
Slektene Blanus og Cadea ble tidligere regnet til familien Amphisbaenidae. Molekylærgenetiske studier har vist at disse to slektene er tidlige sidegrener på ormeøglenes stamtre, og de er nå plassert i egne familier.
En fylogenetisk studie av de søramerikanske artene fra 2009 førte til at alle arter i slektene Cercolophia, Bronia, Aulura, Anops og Leposternon ble flyttet til Amphisbaena. Etter denne revisjonen er det to slekter med egentlige ormeøgler i Den nye verden: Amphisbaena med omtrent 94 arter og Mesobaena med to arter.
Egentlige ormeøgler er en familie som omfatter de fleste artene av ormeøgler. De er utbredt i Sør-Amerika og Afrika sør for Sahara, samt på De store Antiller, Jomfruøyene, Trinidad, Fernando de Noronha og Bioko.
De fleste artene er middelstore med en lengde fra snutespiss til kloakkåpning på 25–40 cm. Amphisbaena alba kan ha en totallengde på opptil 72 cm, og enkelte av de mindre artene, som Chirindia rondoensis, har en kroppslengde på bare 9–12 cm.
Formen på hodet varierer med måten de ulike artene graver underjordiske ganger. Arter med butt hode, som Amphisbaena i snever betydning og Zygaspis, stanger ganske enkelt hodet framover. De som har et spadeformet hode (Leposternon og Monopeltis), bøyer hodet ned, skyver framover, og løfter så den sammenpressede jorda opp i taket på gangen. Arter der hodet er formet som en loddrett kjøl, for eksempel Ancylocranium og Anops, stanger hodet framover, og komprimerer deretter jorda vekselvis på høyre og venstre side.
De fleste artene er eggleggende, men Loveridgea ionidesii og Monopeltis capensis er føder levende unger. Kullene er små og består som regel av to–fire avlange egg med læraktig skall. Det er mulig at størrelsen på kullene varierer med kroppsstørrelsen.
Slektene Blanus og Cadea ble tidligere regnet til familien Amphisbaenidae. Molekylærgenetiske studier har vist at disse to slektene er tidlige sidegrener på ormeøglenes stamtre, og de er nå plassert i egne familier.
En fylogenetisk studie av de søramerikanske artene fra 2009 førte til at alle arter i slektene Cercolophia, Bronia, Aulura, Anops og Leposternon ble flyttet til Amphisbaena. Etter denne revisjonen er det to slekter med egentlige ormeøgler i Den nye verden: Amphisbaena med omtrent 94 arter og Mesobaena med to arter.
Multimedia w Wikimedia Commons Amphisbaenidae – rodzina zauropsydów z grupy amfisben (Amphisbaenia) w rzędzie łuskonośnych (Squamata).
Obejmuje około 120 gatunków, występujących w Ameryce Południowej (np. rodzaj Amphisbaena) i Afryce (np. rodzaje Monopeltis i Zygaspis).
Do rodzaju należą następujące gatunki[2]:
Amphisbaenidae – rodzina zauropsydów z grupy amfisben (Amphisbaenia) w rzędzie łuskonośnych (Squamata).
Amphisbaenidae este o familie de șopârle. Amphisbaenidele sunt apode cu solzii dispusi in siruri circulare ce amintesc de inelatia anelidelor.
Acest articol referitor la subiecte din zoologie este un ciot. Puteți ajuta Wikipedia prin completarea sa.
Amphisbaenidae là một họ bò sát có vảy. Chúng được tìm thấy ở Bắc và Nam Mỹ, một số trên các đảo vùng Caribbe, và vùng châu Phi cận Sahara.[1]
Các loài trong họ này không thể leo trèo, chúng có khả năng đào hang, bò sát giống thằn lằn có khả năng ăn thịt. Một số loài có đầu giống như các xuổng, trong khi những loài khác có mào hẹp trên đầu.[1]
Có khoảng 161 loài trong họ này[2], chúng được xếp vào 16 chi:
Bài viết liên quan đến bộ bò sát có vảy này vẫn còn sơ khai. Bạn có thể giúp Wikipedia bằng cách mở rộng nội dung để bài được hoàn chỉnh hơn. Amphisbaenidae là một họ bò sát có vảy. Chúng được tìm thấy ở Bắc và Nam Mỹ, một số trên các đảo vùng Caribbe, và vùng châu Phi cận Sahara.
Các loài trong họ này không thể leo trèo, chúng có khả năng đào hang, bò sát giống thằn lằn có khả năng ăn thịt. Một số loài có đầu giống như các xuổng, trong khi những loài khác có mào hẹp trên đầu.
지렁이도마뱀과(Amphisbaenidae)는 뱀목 지렁이도마뱀류에 속하는 도마뱀 과이다. 남아메리카와 카리브 해 일부 섬, 그리고 사하라 이남 아프리카에서 발견된다.
17개 속에 120종 이상을 포함하고 있다.
다음은 2013년 피론(Pyron, R.A.) 등의 연구에 기초한 계통 분류이다.[1]
인룡상목 뱀목
.JPG)
