Pungulv eller tasmansk tiger (Thylacinus cynocephalus) er et rovlevende pungdyr (Dasyuromorphia) som var eneste art i pungulvfamilien (Thylacinidae), men den ble utryddet i 1930-åra. Den var et nærmest hundelignende pungdyr med karakteristiske tiger-lignende tverrstriper over ryggen. Pungulvens nærmeste nålevende slektning er tasmansk djevel (Sarcophilus harrisii).[3]
Pungulv lignet en hund eller ei hyene, men den hadde et lendeparti som klart skilte den fra canidene. I størrelse var den cirka 100–130 cm lang (snute–halerot) og omkring 60 cm i skulderhøyde. I tillegg kom den stive halen, med typisk 50–65 cm. Vekten lå trolig omkring 20–30 kg for voksne individer. Pelsen var gulbrun og hadde typisk 13–21 sorte tverrgående striper over ryggen, lendet og den tykke haleroten. Stripen rakk til midt på flankene eller lårene.
Flere studier bekrefter at pungulven var en basal art blant rovlevende pungdyr (Dasyuromorphia), og at tasmansk djevel (S. harrisii) er artens nærmeste nålevende slektning. En studie fra 2009 publisert i Genome Research antyder imidlertid at numbat (Myrmecobius fasciatus) kan være mer basal enn tasmansk djevel, noe som gir seg utslag i følgende fylogeni.[4]
Dasyuromorphia
Opprinnelig levde det pungulv over store deler av Australia og på Tasmania, men på fastlandet ble de fortrengt av de australske dingoene som fulgte med aboriginene fra nord. På Tasmania utnyttet arten de fleste typer habitat, men den var fraværende i den tette tempererte regnskogen i sør-vest.[2] Arten jaktet solitært eller parvis og hovedsakelig om natten, og dyra brukte trolig luktesansen til å lokalisere byttedyrene.[2] Geometrien i albueleddene antyder at pungulven angrep byttet oftere fra bakhold enn gjennom forfølgelse.[3] Tidligere analyser av tannsettets morfologi har antydet at typiske byttedyr veide omkring 1–5 kg,[5] selv om man vet at den også tok tildels mye større byttedyr. Analyser av skallens mekaniske funksjoner antyder at pungulven jaktet på byttedyr som var mindre enn den selv,[6] mens en annen antyder det motsatte.[7]
Man regner med at pungulven døde ut på fastlandet rundt år null,[2] men på Tasmania levde de i beste velgående fram til den britiske koloniseringen. Pungulven kom i konflikt med bøndene fordi den jaktet på sauer, men det kan ha vært en kombinasjon av jakt og sykdom som til slutt utryddet den.[2]
Den siste kjente pungulven døde i fangenskap i Hobart Zoo på Tasmania den 7. september i 1936[8][1], selv om det har angivelig vært flere observasjoner etter dette tidspunktet. Det finnes imidlertid ingen håndfaste bevis for at pungulver har eksistert etter denne datoen.
Australske forskere har forsøkt å klone pungulv fra et foster som har vært lagret i sprit. Dette har vist seg vanskelig på grunn av større DNA-skader enn forventet. Det er likevel håp om at arten en gang i fremtiden kan gjenopplives.[4]
Ikonisk bilde av jeger med drept pungulv 1869
Pungulver i Hobart Zoo på 1910-tallet (ungdyr foran)
Pungulv i hønsegård 1921
«Benjamin, den siste pungulven» gjesper 1933
Pungulv eller tasmansk tiger (Thylacinus cynocephalus) er et rovlevende pungdyr (Dasyuromorphia) som var eneste art i pungulvfamilien (Thylacinidae), men den ble utryddet i 1930-åra. Den var et nærmest hundelignende pungdyr med karakteristiske tiger-lignende tverrstriper over ryggen. Pungulvens nærmeste nålevende slektning er tasmansk djevel (Sarcophilus harrisii).
_(white_background).jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
