Marehalm eller sandrør (Ammophila arenaria) er en grasart.
Den er et grovt, flerårig gras som vokser i tuer. Stråene kan bli mer enn én meter høye. Bladene er smale og sammenrullede med spisse, stikkende spisser. Blomsterstanden er sylindrisk. Marehalm er utbredt langs atlanterhavskysten fra Sør-Norge til Marokko, rundt de vestlige og sørlige delene av Middelhavet og ved den sørlige delen av Østersjøen. I Norge finnes marehalm ved kysten fra Østfold til Hustadvika i Møre og Romsdal.
Marehalm er en viktig bidragsyter til den økologiske suksesjonen der områder med åpen sand gror igjen og til slutt blir dekket av planter. De første plantene er strandkveke, stivkveke, strandrug og strandarve som danner små sanddyner. Etter hvert kommer marehalm inn, stopper flyvesand og bidrar til å bygge høye dyner.
Marehalm vokser hurtig og tåler godt at det legger seg mer enn 40 cm sand rundt planten hvert år. Ofte vokser bare strandrug sammen med marehalmen, men strandtorn og rødsvingel kan trives i slike dyner. Hvis dynene blir stabile med lite sandflukt, kommer moser og mange blomsterplanter inn og bidrar til ytterligere stabilisering. Når det blir for mange andre planter, dør marehalmen, og området kan til slutt bli lynghei, skog eller et areal som brukes av mennesker.
Planten er innført til tempererte strøk i andre verdensdeler for å stanse sandflukt og vokser nå også i Nord- og Sør-Amerika, Australia, New Zealand og Japan.
På dansk kalles strandrug for marehalm, og marehalm heter sand-hjælme.
Marehalm eller sandrør (Ammophila arenaria) er en grasart.
Den er et grovt, flerårig gras som vokser i tuer. Stråene kan bli mer enn én meter høye. Bladene er smale og sammenrullede med spisse, stikkende spisser. Blomsterstanden er sylindrisk. Marehalm er utbredt langs atlanterhavskysten fra Sør-Norge til Marokko, rundt de vestlige og sørlige delene av Middelhavet og ved den sørlige delen av Østersjøen. I Norge finnes marehalm ved kysten fra Østfold til Hustadvika i Møre og Romsdal.
Marehalm er en viktig bidragsyter til den økologiske suksesjonen der områder med åpen sand gror igjen og til slutt blir dekket av planter. De første plantene er strandkveke, stivkveke, strandrug og strandarve som danner små sanddyner. Etter hvert kommer marehalm inn, stopper flyvesand og bidrar til å bygge høye dyner.
Marehalm vokser hurtig og tåler godt at det legger seg mer enn 40 cm sand rundt planten hvert år. Ofte vokser bare strandrug sammen med marehalmen, men strandtorn og rødsvingel kan trives i slike dyner. Hvis dynene blir stabile med lite sandflukt, kommer moser og mange blomsterplanter inn og bidrar til ytterligere stabilisering. Når det blir for mange andre planter, dør marehalmen, og området kan til slutt bli lynghei, skog eller et areal som brukes av mennesker.
Planten er innført til tempererte strøk i andre verdensdeler for å stanse sandflukt og vokser nå også i Nord- og Sør-Amerika, Australia, New Zealand og Japan.
På dansk kalles strandrug for marehalm, og marehalm heter sand-hjælme.
